Bebyggelsen er plassert øverst i skråningen mellom Presterødalléen og jordene som strekker seg ned mot Kilen. Med en høyere tetthet enn den omkringliggende bebyggelsen fremstår prosjektet som godt synlig i landskapet. Utformingen har derfor hatt som mål å redusere den visuelle fjernvirkningen mest mulig.
Bebyggelsen er brutt opp i fire bygningskropper med åpninger som skaper siktlinjer mellom husene. Det var viktig for oss, i samarbeid med oppdragsgiver, å ivareta utsikten fra Presterødalléen og bryte opp bygningenes silhuett. Det er lagt vekt på å variere høyden på husene slik at bygningsmassen ikke framstår som en lang, horisontal masse. Trærne på eiendommen ble søkt om å bevares i størst mulig grad. Det store eksisterende eiketreet på tomten ble bevart i tillegg til fire bjørketrær langs Presterødalléen og bjørkealléen i den eksisterende avkjørselen i syd. Likeledes en del løvtrær sydvest på eiendommen. Trærnes høyde er med på å ramme inn bebyggelsen og dempe silhuettvirkningen.
Oppdelingen av bygningsmassen bidrar til at hver enkelt bygning ikke blir for ruvende i landskapet. For å unngå at bebyggelsen framstår som en massiv, sammenhengende vegg mot Presterødalléen, ligger husene forskjøvet i forhold til hverandre. I tillegg er husene dreid for å følge terrengets naturlige retninger. I tillegg til at bygningsvolumene er brutt opp, er de også underdelt gjennom bruk av sprang i fasadene, inntrukne toppetasjer og varierte byggehøyder. Fasadene er delt opp gjennom bevisst material- og fargevalg, som skaper en tydelig artikulering av bygningsdelene, samtidig som det gir hvert enkelt bygg sitt eget uttrykk. Dette gjør at prosjektet fremstår som en samling av individuelle volumer snarere enn én stor struktur.
