«Mølla Syd» er en del av industrihistorien til Larvik, og industriområdet har sine røtter tilbake til i 1859. Da ble første bygg i området oppført, i tegl på fem etasjer. Allerede i 1872 brenner dette første byggetrinnet, og ved oppbyggingen av mølla benytter man seg av de eksisterende teglsteinene. Gjenbruk av eksisterende ressurser gjør seg gjeldende igjen godt over 100 år senere, når vi nå har gitt «Mølla Syd» nytt liv. Gjenbruk har vært en grunnsten i prosjektet, og det å kunne bygge videre på en historisk linje med gjenbruk og bærekraft ser vi på som en stor styrke og et tydelig kjennetegn ved prosjektet. Fra å være et nedlagt industribygg har Mølla i dag blitt en arbeidsplass for mer enn 350 mennesker. Bygget som opp igjennom historien har blitt ombygd, påbygd og tilpasset endrede forutsetninger i driften, har fått tilbake sin puls og blitt tilpasset vår tid. Bygget har ikke bare blitt et ikon for Hammerdalen som bydel, men har skapt en identitet som også forsterker merkevaren til brukerne av bygget. «Mølla Syd» ble ferdigstilt og tatt i bruk, november 2019. Dette var da en videreføring av Mølla Nord som ble ferdigstilt i november 2015 og med denne transformasjonen var området igjen transformert til et bygg av sin tid og sitt samfunnsbehov – fra 1800-tallets industri til dagens kunnskapsbedrifter.
Transformasjonen av Mølla var tuftet på visjonene vern gjennom bruk, gjenbruk og bærekraft, samt hvordan benytte arkitektur og interiørarkitektur som virkemiddel for å imøtekomme leietakers ønske om å utvikle bedriftskultur og identitet i en fleksibel og skalerbar ramme. Med andre ord skulle det bygges et tidsriktig moderne og funksjonelt kontorbygg med signaleffekt. Bygget skulle ha muligheter til å tilpasse seg leietakers endrede behov for antall og type arbeidsplasser. Bygget skulle være «smart» i den forstand at teknologi skulle benyttes der det gav en direkte gevinst for brukeropplevelsen eller driften av bygget. Det var også et ønske fra utbygger om å bevare historiske elementer. Dette skulle løses innenfor antikvariske prinsipper med et sterkt fokus på lønnsomhet innenfor rammene av en over 100 år gammel bygningskropp plassert 2,5 m fra jernbanelinjen.
Det ble i prosjektet lagt stor vekt på å benyttes seg av mest mulig bevaring av fasader – ytre og indre. Ved å spille videre på de kvalitetene som bygget i seg selv representerte, har vi oppnådd et prosjekt som har tatt vare på industrihistorien og ført bygget inn i et moderne næringsliv. Innvendig har man etablert nye etasjeskiller for å sikre dagens krav til et moderne næringslokale. Dette gir et spennende og interessant lysinnslipp i mange av rommene og etasjene, da etasjeskiller og vindusplassering ikke er som i et tradisjonelt bygg.
Med sterke bevaringshensyn involvert, var vernemyndighetene delaktig fra start. Kritiske verneprinsipper ble avdekket tidlig og gav mulighetsrommet for de arkitektoniske grepene. Byggets historiske forutsetninger gjorde at prosessen var preget av å løse myndighetskrav og behov for moderne funksjonalitet med et samspill av ingeniørkunst og arkitektoniske grep innenfor rammene av byggherrens krav til lønnsomhet. I dette begrensede spillerommet var det helt avgjørende med arkitektkompetanse som ikke bare var kreativ, men som også hadde en tydelig visjon for bygget. Kritisk suksessfaktor til at denne balansegangen lykkes var en åpen tillitsbasert dialog fra start til mål. Det ble spilt med åpne kort fra alle aktører og etablert en prosesskultur hvor man lykkes sammen som et team. Under byggingen av Mølla var det ingen leverandører og entreprenører – vi var alle partnere.
Interiørfoto: Stine Østby
